Trening like bra som medisiner

0
216

Trening er godt for hjertet, men til nå har man visst lite om hvordan aktiviteter som jogging beskytter blodårer mot hjerte- og karsykdommer.












MÅ LØPE: Økt spenningsnivå og blod som får opp
farten er bra for deg.
En ny undersøkelse viser at det gjelder å få blodet til å flyte fortere.


Forskerne har eksperimentert med blodårer fra kyr, og funnet ut at blod som har et høyt tempo gjennom årene gir en effekt som virker mot betennelse.


Like kraftig som steroidmedisiner
Effekten er like kraftig som enkelte krafige steroidmedisiner som beskytter blodårer ved vaskulitt, som ikke er det samme som åreforkalkning, men en annen sykdom hvor man har betennelse i blodkarene.


Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Når du er frisk, har arteriene en muskulær og glatt innside, og de er elastiske nok til å tilpasse seg store blodtrykksvariasjoner, slik at blodet får passere fritt.


Har du åreforkalknig er veggene i blodårene ruglete og ujevne, fulle av fett, kalk og sår med størknet blod. Områder i blodårene med åreforkalkning er også ofte mer eller mindre betent.












BLOD FRA POSER: Renner sakte, men blodet i hoved-
pulsårene dine, mainstream, kan fosse med større
trykk enn du klarer å få i kjøkkenkrana di. Og kroppen
trenger det. Motorer som kun går på tomgang, soter
ned. Alle trenger en utblåsning en gang i blant.
Dannes der blodet flyter sakte
I mange år har forskerne vært klar over at plakken som er en viktig faktor i hjertesykdommer har en tendens til å danne seg der hvor blodet flyter sakte, og at betennelse i disse områdene bidrar til åreforkalkningen.


– Man har tenkt seg at dette henger sammen med at de skadelige bestanddelene i blodet her har kontakt med innsiden av blodåreveggen over lengre tid, og lettere kan øke åreforkalknigsprosessen, sier overlege Oddmund Joakimsen ved Nevrologisk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø.


I sin doktorgrad kartla Joakimsen forekomsten og utbredelsen av aterosklerose på halspulsårene ved bruk av høyoppløselig ultralyd.












ÅREFORKALKNING:
Kanskje ikke den
fysiologiske forklaringen på
hva tett i pappen er for noe,
menanyway så ertette årer
noe man kan og bør motvirke
med å holde kroppen i
aktivitet, ja blodet i bevegelse.


Blod med fart gir beskyttende molekyler
Den nye amerikanske undersøkelsen viser at når blodåreveggen opplever et økt drag fra en raskere blodstrøm, produserer cellene i åreveggen mer av noen molekyler som beskytter arteriene.


Scott Diamond ved University of Pennsylvania i USA satte opp en hypotese om at selve strømmen kunne aktivere anti-inflammatoriske mekanismer mye på den samme måten som steroidmedisiner.


For å undersøke teorien, plasserte forskerne celler fra åreveggen hos kyr i et spesielt kammer som etterlignet forholdene med blodstrøm i arteriene.


Fulgte selvlysende reseptor
De merket en steroidreseptor i cellenes cytoplasma med et grønt selvlysende protein. Når de så pumpet væske over disse cellene for å skape stress og etterligne en sterk blodstrøm, kunne de se at reseptoren dukket inn i cellekjernen – akkurat som om cellen hadde blitt utsatt for et steroid.


Så fort reseptoren var inne i cellekjernen, skrudde den på et steroidsensitivt gen. Forskerne gjentok eksperimentene i deler av arterier fra mennesker, og fant en lignende effekt.












KROPPEN ER IKKE GJENNOMSIKTIG, men
forskningen har en del metoder som gjør det
muligå gå folk under huden. Simulerte lab.
eksperiment kan også antaså kunne vise til
kroppslige raksjoner, selv om there is no such
thing as the real thing (som det heter på godt
norsk).
– Det er teoretisk mulig å tenke seg at betennelsesaktiviteten i farlig aterosklerose kan dempes av steroider. Jeg skjønner tankerekken, men kjenner ikke til noe dokumentasjon for at steroider beskytter mot aterosklerose eller relaterte sykdommer, sier Joakimsen.


Åreforkalking gir betennelse
Åreforkalkede blodårer er som regel mer eller mindre betente. Åreveggen får satt i gang en betennelsesreaksjon fordi kolesterolet fester seg i åreveggen og irriterer. Betennelsesreaksjonen gjør at åreforkalkningen vokser og blir farligere.


Betennelser i et område med åreforkalkning kan også forårsake blodpropp, fordi den kan være med på å rive hull i membranen som dekker over forkalkningen, slik at blodet kommer i kontakt med den blottlagte skaden.


Som når man blør fra et sår aktiverer dette en koagulering. Blodet kommer i kontakt med noe det ikke skulle ha vært i kontakt med, det levrer seg på skadestedet, og det dannes en blodpropp. Dette kan utløse infarkt og en plutselig død.


Kan teoretisk redusere infarkt
– Steroider har som sin viktiste fysiologiske funksjon å dempe betennelser, og får man en naturlig steroidfunksjon aktivert, kan man i teorien tenke seg til at det demper den betennelse ved åreforkalkning, og dermed også reduserer faren for hjerteinfarkt, sier Joakimsen.


Men han understreker at undersøkelser av mennesker som bruker steroider av andre grunner, ikke har vist at de er mer beskytta enn andre mot åreforkalkning. Det er ikke vanlig å bruke steroidmedikamenter mot åreforkalknig.











BLODTRYKK VIKTIG
Men kroppen produserer selv steroider, som for eksempel kortison.


Flere angrepspunkter mot infeksjon
– Steroider virker ved at det får kontakt med vev, som regel via reseptorer. Disse funnene viser at høy hastighet på blodet kan gi flere steroidreseptorer, og teoretisk også flere angrepspunkter mot infeksjon, sier Joakimsen.


– Det problematiske med åreforkalkning er at det er en kronisk sykdom som starter allerede i barndommen. Dersom man skulle bruke steroider over mange år, ville man få for mange alvorlige bivirkninger, så derfor er ikke dette aktuelt som preparat. Men dersom man jogger mye og dermed får flere steroidreseptorer, vil det kunne ha en naturlig positiv effekt, fortsetter han.


Beskyttende endringer i blodstrømmen
– Arbeidet er viktig fordi det knytter endringer i blodstrømmen sammen med beskyttelse mot hjertesykdom. Dette systemet kan være manifestasjonen av treningens positive effekt, sier Peter Davies, en vaskulær biolog ved Universitetet i Pennsylvania til bladet Science.


De amerikanske forskernes neste skritt er å finne ut om økt blodstrøm utløser de anti-inflammatoriske mekanismene hos levende dyr.


Lenker:
Hjemmeside: Scott L Diamond
Internasjnal organisasjon:International atherosclerosis society
American Heart Association: Atherosclerosis
Nasjonalforeningen for folkehelsen: Fakta om hjerte- og karsykdommer i Norge


Artikkelen presenteres i samarbeid med www.forskning.no. Forfatteren Kristin Straumsheim Grønli er journalist i forskning.no. Hun er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har hovedfagsstudier i medier og kommunikasjon.