INVALID NORWAY: Hver bidige dag uføretrygdes tjue nordmenn på grunn av belastningsskader. Belastningslidelser er utgiftspost nummer 1 på helsebudsjettet. Hva skjer?

   
DU VELGER IKKE RULLESTOLEN:
Den kommer trillende når du
ikke makter å gå mer. Smerter
fra belastningsskader er noe du
skal ta på alvor. Stell pent med
kroppen, så tar den vare på deg.
 

Norge ligger i dag på verdenstoppen når det gjelder antall uføre i forhold til befolkningstallet. De siste ti årene har antall uføre steget med ufattelige 30%.

  • 1 av 10 mellom 18 og 67 år er uføretrygdet.
  • Verstingfylkene har over 13% av innbyggerne som arbeidsuføre (mellom 18-67 år). Hedmark og Aust-Agder topper siste anslag med hele 13,7% uføre.
  • Det finnes 307.000 uføretrygdede nordmenn. Hundre nye tilfeller slutter seg til denne statistikken daglig.
  • Myndighetene regner med at uføretrygden vil koste over 40 milliarder kroner innen år 2005, og vil med det bli en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet.
  • I Norge er det flere uføretrygdede folk i
    yrkesaktiv alder enn det finnes pensjonister.

    Mange uføretrygdes på grunn av belastningslidelser i muskler og ledd, som har vært særlig gjeldende årsak i industrisamfunnet fra åttitallet og utover. En annen årsak er psykiske belastningslidelser. På vei inn i informasjonssamfunnet har man de ti siste årene hatt en dramatisk økning i tilfeller av psykisk utmattelse, populært kalt utbrenthet.

  • 1 av 4 nordmenn i voksen alder har belastningsskader. Skadene dukker opp i stadig yngre alder.
       
    20 nordmenn blir hver dag
    uføretrygdet på grunn av
    belastningslidelser. 20 norske
    kvinner og menn!
     
  • De siste fem årene har uføretrygdede i alderen 16 – 23 år økt med sytti prosent.
  • Barn helt ned i åtteårsalderen rammes stadig oftere av belastningsskader og stresslidelser.
  • Forsvarets minstekrav til rekrutters styrke og utholdenhet ble tidligere regnet som lette. I dag synes de samme kravene nærmest uoverkommelige.

    Samfunnet har langt på vei fjernet nødvendigheten av fysisk aktivitet. Kroppens behov er dog like stort. Det fysiske forfallet har stigmatiserende effekt. Et lavt aktivitetsnivå fører til mindre tåleevne i muskulaturen, og stadig mindre aktivitet skal til for å utløse belastningsskader. Et lavt aktivitetsnivå har også en alvorlig konsekvens for kroppens evne til å innhente seg og lege en skade. En belastningsskade i et godt trenet kne vil kunne leges mens pasienten fungerer nærmest som normalt. Overbelastes derimot et svakt kne, vil det kanskje ikke tåle å bli brukt i det hele tatt. Skaden kan da bety stillesitte, krykker og i verste fall rullestol. Få er villige til å gi slipp på sitt aktivitetsnivå og forsøker å ”fungere best mulig”, her av kroniske plager, nedsatt arbeidsevne og aktiv sykemelding. Belastningsskadene kommer altså ikke bare lettere, de blir også verre å bli kvitt.

       
    SE PÅ BILDET: Der har du 5 mennesker.
    Dette erbare en firedel av de jentene
    og guttene som HVER DAG blirerklært
    invalide på grunn av belastningsskader,
    og dermed uføretrygdet.Sett opp en
    liste over 20 mennesker du kjenner, og
    tenk deg at i dag såblir alle disse
    uføre. I Morgen er det 20 nye. Dagen
    etter er det på nytt 20 nye, og sånn
    fortsetter det. Det er derfor vi roper
    ALARM!
     

    De siste ti årene med økende stress har forverret situasjonen. Hele it-samfunnet vårt pisker opp farten. Mega har blitt til giga. Isdn har blitt til bredbånd. Pc`en har blitt til symbolet på vår samtid, raskt tempo, ensomhet og manglende tilbakemelding. Alt her blitt så bra at det gjør vondt.

    Mens vi haster inn i “nye” typer skader som musesyke og datanakke, etter kanskje å ha ”tatt knærne” på forrige fotballtrening, begynner nå overbelastningene å flytte seg oppover. Belastningsskadene har bokstavelig talt gått oss til hodet. Industrisamfunnets tunge tak har blitt byttet med informasjonsteknologisamfunnets tunge tanker. Nå er det hodet som må stå for de tyngste løftene.

    Til tross for uvant arbeidsmengde med for lite til kroppen og mye til hodet, kan vi ikke enkelt legge skylden på tilpasningsvansker. Det dreier seg også i stor grad om en endrende samfunnsmessig holdningsproblematikk, som har modnet og tiltatt i takt med nordmenns økende ”individuelle uavhengighet”, materielle rikdom og mangel på felles reelle farer.

       
    Hvis den indre smerten er større enn
    muskelsmertene (kjedsomheten er en
    gigant), så skaper det folk som
    trosser belastningsskadene sine. Men
    muligheten til å bli frisk er der.
    Begynn.
     

    I mangelen av naturlig samhold og nestekjærlighet har vi f.eks. på arbeidsplassene fått opprettet fadderordninger og insentivsystem (belønningssystem). Alt må prøves før en i siste instans tvinges til å måtte bry seg. Aktiv sykemelding heter en av ulvene som kan få deg til å galant jobbe deg rett forbi krykker og gåstol, og rett ned rullestol Deluxe med beinholder og nedfellbar rygg. Hold det gående med mest mulig smerter lengst mulig, hvis du skal bli så dårlig som det er mulig å bli. Det gjelder å presse på og ikke ta hensyn til smertene. Hvis mennesket er skapt selvdestruktivt, må helvete være et optimale målet.

    Mye kan gjøres for å unngå belastningslidelsene.

  • Økt kunnskap og tilrettelegging av aktivitet på riktig måte for alle.
  • La skoleelevene begynne å stå i stedet for å sitte; bare et slikt tiltak ville forebygge belastningsskader i stort omfang.
  • En kan gå trappa i stedet for å ta heisen.
  • Arbeidstempoet må ligge på et naturlig og kontrollert tempo, og fokus må flyttes fra kun resultater, og over på trivsel og velvære i større grad.

trim.no har med sitt behandlingsopplegg for belastningsskader, lagt fram kunnskapsbiten som gjør deg i stand til å få kroppen frisk igjen. Små justeringer kan føre til store endringer. Helsevesenet har enda ikke denne kunnskapen, så det er lite hjelp å få. Du må for et aller meste GJØRE DET SELV. Skal du ha noe velgjort, ja du vet. Jeg kan ikke være der med deg, men jeg er med deg. Ta oppgjøret med det vonde nå. Senere skal du høste frukten av din innsats. Bestill heftet og behandlingsopplegget Belastningsskader på www.trim.no/programmer.