Uforståelig praksis av medisinbruk

0
223

FEILMEDISINERING OG BIVIRKNINGER: Vedrørende kroniske belastningsskader, så er dagens medisinbruk til å undre seg over. Det er rett og slett ikke til å forstå at endringer ikke gjøres

De farlige medikamentene som brukes
Det er for lengst godt kjent at kortison (katabolt hormonpreparat), virker nedbrytende, negativt og skadende på kroppen. Hormonet bryter ned vev, nedsetter kroppens reparasjonsevne, og kan potensielt føre til at belastningsskader blir verre. Bivirkningene er skremmende. Likevel fortsetter man å gi dette til pasienter på grunn av den smertedempende effekten.

På den andre siden så har man de oppbyggende hormonene (anabole steroider). Dette er såkalte anabole hormoner som øker styrken i muskler og fører til raskere og bedre reparasjon av skader i bindevevet. Disse medikamentene har færre og mindre skadelige bivirkninger enn kortison. Men til tross for dette, så er det i dag ingen praksis med å behandle belastningsskader med oppbyggende medisiner.

Det gis farlige medikamenter som kun medfører lindring av symptomene, mens tryggere medikamenter som potensielt kan medføre helbredelse av skadene, de gis overhodet ikke.

Det er nærmest utrolig at man i dag ikke vet å bruke anabole steroider innenfor behandling av kroniske belastningsskader og hos revmatikere, for omtalte steroider er blant de eldste og best utprøvde og brukte medikamenter som i dag finnes. De er ikke mindre enn 60-70 år gamle.

Ignorerer man?
Det kan virke som om forskningen stort sett overser forskning og studier av anabole steroider. Og leger vegrer seg for å benytte disse oppbyggende medikamentene. At dette bare fortsetter og fortsetter, er en gåte. Ingenting skjer. Og praksisen med bruk av kortison, ja den fortsetter. Det skal dog sies at en del leger har begynt å få øyene opp for kortisons negative effekt på skader, men grovt sett så brukes kortison fortsatt aktivt overfor belastningsskader.

Kortison er så nedbrytende at man kan se effekten med øynene hvis man smører kortison på samme hudområde over en viss tid. Da vil man kunne se at huden går i oppløsning, den ødelegges i den grad at det oppstår sårdannelse og blødninger. Ja, kortison kan faktisk føre til så svekket hud at det oppstår strekkmerker.

Og enda verre
I tillegg benyttes det på samme typen pasienter, mennesker med belastningsskader og revmatiske lidelser, noen medikamenter som kalles for antiinflammatoriske preparater. Disse medikamentene er svært farlig for kroppen, ja de består av etsende syre! Igjen så ser man medikamenter som ikke virker helbredende eller forbedrende av skadene, men som kun virker smertedempende. Det estimeres at det bare i Norge årlig dør 150 mennesker av disse medikamentene, samt at det oppstår over 15.000 magesår hos pasienter der disse medikamentene brenner (etser), hull på magesekken.

Man burde i den grad de finnes, i all fall gi smertedempende medikamenter som ikke er så skadelige og farlige. Aller helst burde man medisinere ikke for å smertedempe, men for å helbrede pasientens skader. Å helbrede pasientens skader er og blir jo den mest effektive form for å også dempe smertene. Kombinasjonen av riktig tilrettelegging av hvile og belastning, samt bruk av vevsoppbyggende medisiner, ville være den mest riktige behandlingen. Men det er dessverre i dag ingen slik praksis.

Hvordan kan man utelukke den trygge og helbredende medisinen, til fordel for den farlige og ikke-helbredende medisinen? Det er til å undre seg stort over.

Ja, man kan jo undre seg over vår tids bruk av alle slags medikamenter, for pasienter dør jo i skremmende målestokk av bivirkninger. Ja, noen hevder at dagens medisinbruk i ettertid vil bli sett på som vår tids største feilbehandling.

Så skal man medisinere i det hele tatt, så bør man i all fall medisinere med de riktige medisinene.

Kilder:
Anti-inflammatory treatment of muscular injuries in sport. An update of recent studies.

Almekinders LC. Sports Med. 1999 Dec;28(6):383-8. Review.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here