Du kan bygge opp mange mil med løping i uka og være uthvilt i musklene, foruten hjertet. Da vil du ikke klare å øke løpshastigheten din. Et overtrent hjerte = systemisk overtrening.











Det positive overskuddet
De første punktene man må være klar over, er at framgang skjer kun når kroppen får anledning til å innhente seg og gjenoppbygge overskuddet sitt. Dette overskuddet kan svært lett tas ut, og etter at det er gjort, så har kroppen gått over i negativt modus.


En utøver kan bygge opp en stor treningsmengde i volumtrening, og samtidig overtrene systemisk. En løpsutøver kan løpe mange mil per uke, og hvor musklene i kroppen, beina og armene er uthvilte og svarer på treningen med å bygge seg opp. Samtidig kan utøveren overtrene systemisk (hjertet). Hjertet følger da ikke framgangen ellers, men stagnerer på den løpsfarten som utøveren har oppnådd tidligere.












NÅR HJERTET ER UTHVILT: Overskuddet
topper seg og utøveren føler seg sterk,
utholdende og uthvilt. Han/hun kan
kjøre på med høyere tempo på
treningen, og det føles godt/bra/ok.
Pusten går lett selv om det pustes mye
og dypt.
Et visst forhold eksisterer
Det vil være et forhold mellom hjertets utholdenhet og resten av kroppens muskulatur. Muskulaturens negative modus (overskuddet er borte), er relativt stort. Det kan trenes mye, lenge og hardt, uten at dette fører til noen forverrende overtreningssymptomer. Muskulaturen fungerer helt fint i negativt modus. Det eneste som er, er at muskulaturen i negativt modus overhodet ikke kan gi økning og framgang.


Symptomer på overtrent hjerte:
Pulsen flyr lett opp og er høy til tross for liten belastning, utøveren svetter veldig lett og mye, og det føles gjerne negativt og tungt når man forsøker å øke hastigheten på treningen. På sikt vil det overtrente hjertet føre til at utøveren ikke forbedrer sitt løpstempo.