Visste du at det finnes ulike typer muskelfibre i musklene våre?

0
73

En muskel er bygget opp av ulike muskelceller, kalt muskelfibre. Forskjellige egenskaper og karakteristikker hos disse fibrene utgjør musklenes evne til arbeid på ulike måter.


I musklene våre finnes det forskjellige typer muskelfibre/celler. Musklene er samlinger av muskelfibre som har ulike egenskaper og vil derfor ha forskjellig innvirkning på blant annet musklenes hastighet, utholdenhet og størrelse.



I menneskets skjelettmuskler finnes fibertypene;



  • Type 1
  • Type 2a
  • Type 2x (ofte referert til som 2b)

Jaha, og hva betyr egentlig dette for meg tenker dere kanskje?


Om vi tenker på de typiske maratonløperene, ser vi kanskje for oss en person med lange slanke muskler som kan løpe lenge av gangen, men ikke nødvendigvis er veldig sterk. Hastigheten på løpingen er ofte ganske høy, men ikke så høy at musklene ikke får nok oksygen. Aktiviteten ligger altså på et aerobt nivå. Hoveddelen av fibrene denne personen har i musklene er type 1, men type 2 vil selvfølgelig også finnes.


På den andre siden har vi kroppsbyggeren eller sprinteren som har store muskler, er sterk, men lite utholdene i forhold til maratonløperen. De er ofte raske, men over kort tid og distanse. Her er det mindre blodtilførsel til muskelcellene og dermed ikke nok oksygen til å fortsette intensiteten over lengre tid, altså anaerobt nivå. Disse menneskene har muskler med høyere andel av type 2 fibre, men også type 1 er til stede.


Ulike muskler har forskjellige sammensetninger av fibertyper, og blir ofte kategorisert som raske eller langsomme. Leggmuskelen Soleuser den typiske langsomme med mye type 1 muskelfibre. Extensor digitorum longus,også i leggen, med flest type 2 fibre er den typiske raske muskelen. De ulike sammensetningene av fibertyper gir musklene våre ulike karakteristikker, og evner til arbeid.


Det finnes mange forskjeller i fibertypene, her kommer noen av de viktigste;









































Type 1

Type 2a


Type 2x


MHC


MHCI


MHCIIa


MHCIIx


Areal


Lite


Middels


Størst


Metabolisme


Aerob


Aerob-anaerob


Anaerob


Hastighet


Langsom


Middels


rask


Utholdenhet


God


Middels


Dårlig


Blodtilførsel


Høy


Middels


Lav



En viktig forskjell på fibertypene våre er MHC-varianten, et protein som er avgjørende for muskelkontraksjon. I tillegg til de tre fibertypene nevnt ovenfor finnes det fibre med en miks av MHC-variasjoner, som gir oss for eksempel Type I/2a fibre. Disse fibrene har en blanding av egenskapene nevnt i tabellen, og vil gi større variasjonsmuligheter av fibertypesammensetning i musklene.


Som tabellen viser har type 2 fibrene større areal enn type 1, med 2x som størst. Om vi tenker på den typiske kroppsbyggeren, har de som regel flest type 2 fibre genetisk. Som nevnt tidligere har personer i denne kategorien større muskler og grunnlag for å oppnå sterkere muskelkontraksjoner. Ved bruk og riktig trening vil også fibrene øke i tverrsnittareal, hypertrofi, noe som igjen fører til sterkere sammentrekninger.


Når det gjelder metabolismen i fibrene, altså energiomsetning, er denne svært ulik. Felles for alle typene er at glukose (sukker) er grunnlaget for energiproduksjonen. Fett kan også brukes. Nedbrytningen av glukose gir produksjon av energi (ATP), som må være tilstede under muskelkontraksjonene. Her er oksygentilgang en nøkkelfaktor, og henger sammen med blodtilførselen til fibrene. Type 1 fibre er omringet av mange blodårer og har høy tilgang på oksygen. Type 2 fibrene har få blodårer og dermed lavere oksygentilførsel, med type 2x som lavest. Type 1 fibrene er derfor aerobe, med noe som kalles oksidativ metabolisme hvor oksygentilførselen er tilstrekkelig. Type 2 fibrene er anaerobe, og har en glykolytisk metabolisme hvor det er utilstrekkelig oksygentilgang.


Hastigheten på kontraksjonene i fibertypene avhenger både av type MHC, som nevnt, men også av type energiomsetning. En aerob metabolisme vil produsere mye energi, men er langsom. Den anaerobe metabolsimen gir mindre energiproduksjon per glukosemolekyl (sukker), men er rask.


Energiomsetningen henger også tett sammen med utholdenheten til fibrene, hvor type 1 har god utholdenhet mens type 2a og 2x har lav utholdenhet. Rik oksygentilførsel og høy engergiproduksjon gir de langsomme type 1 fibrene god utholdenhet. Disse kalles ofte for langkjørings-fibrene. De typiske sprint-fibrene er type 2 med høy hastighet og eksplosiv styrke, men lav utholdenhet og lav oksygentilførsel.


Ulik treningsmengde, intensitetog aktivitet vil påvirke fibertypene våre. Fordi musklene er samlinger av de ulike fibertypene, vil derfor utseende på muskelmassen vår endres av dette. Genetisk sett har vi alle forskjellig grunnlag for å oppnå ulike typer muskler ved trening, basert på fibertypenes sammensetning. Trening og aktivitet kan virke inn på dette, det vil si at en som utfører mye aerob aktivitet, vil kunne øke musklenes oksidative egenskaper. Det vil kunne sees en endring i de mindre utholdene fibrene mot mer utholdenhet, men det vil ikke skje fibertype-endringer. På den andre siden vil en person som trener mye styrketrening ved et anaerobt aktivitetsnivå kunne se en endring i musklenes utseende. Ved grundigere undersøkelser av musklenes sammensetning og fibrene vil en kunne se en endring i type 1 fibrenes egenskaper i retning type 2.


Det er derfor viktig å sette seg mål for treningen, og være klar over hvilke signaler vi gir ved ulike typer trening for å få best mulig resultat! Tenk over hva du ønsker å oppnå, og ikke vær redd for å spørre om tips og råd til øvelser, type aktivitet eller liknende. God trening!


Helene Høimyr
http://www.kunnskapsriktrening.com/